I fjor høst var jeg først i Berlin og reiste deretter til Manhattan. Litt omvendt i forhold til Leonard Cohens vakre “First We Take Manhattan” (then we take Berlin). Følte meg likevel litt som en Cohen…
I dag kom meldingen på Cohens nettside at han har tenkt seg til Molde under Moldejazz. Jan Ole i Moldejazz vil ikke bekrefte noe ennå, men jeg håper inderlig at opplysningene stemmer.
Vi er ganske bortskjemte med gode artister i uke 29 i Mold
e. Jeg fryser fortsatt på ryggen av å kunne si at min egen by har hatt besøk av Bob Dylan, Van Morrison, Miles Davis, Eric Clapton, Youssou N’Dour, Paul Simon, Joe Cocker, Gary Moore, Sting, Jeff Healey, BB King, Stevie Wonder. Little Feat, Ray Charles, Lauryn Hill, Erykah Badu, Patti Smith, Mary J. Blige,
Her kan du for øvrig gjette når de forskjellige artistene har vært i Molde…
6. februar 1985 er eneste gangen jeg har hørt Leonard Cohen live. Det skjedde på Sentrum Scene i Oslo, og det jeg husker fra den konserten er:
- Han sang min favoritt “Bird on a Wire” to ganger!
- Jeg oppdaget at jeg var skikkelig nærsynt – for i det rød-duse lyset der fremme, så jeg knapt Leonard Cohen. Bestilte synstest neste dag.
- Jeg satt ved siden av Hege Duckert som dekket konserten for Dagbladet – og det syntes 25 år gamle Brunvoll var ganske stas. Hege, som jeg seinere fikk som kollega i Dagbla’, var nemlig popkjendis på TV – hun intervjuet alle de store stjernene.
- VGs Kurt Bakkemoen slo til med den fantastiske tittelen “Trampeklapp for Cohen”…
Den gang var Cohen 50 år. Hvis han nå kommer til Molde i sommer, blir det som 74-åring. Jeg er hellig overbevist at min gamle helt er som god vin. Og jeg gleder meg som en unge til å nyte ham på idylliske Romsdalsmuseet i juli.
