(skrevet i januar 2003)
Alle som har lest Dagens Næringsliv, har også lest en spalte som heter “På nattbordet”. Som regel et meget fornøyelig og innsiktsfullt skrevet intervju med en næringslivsperson som forteller om hvilke bøker han har lest i det siste. Det er oftest en mann – næringslivstopper er dessverre det. Intervjuobjektet har nesten alltid både én og to bøker liggende ved sengestolpen, og om han har lest norske klassikere eller poesi den siste tida, får han gjerne stjerne i boka av spaltisten.
Hvis vi skal tro på undersøkelsen MMI utførte for Den Norske Bokhandlerforening denne uka, må det være ganske mange hvite løgner i denne spalten. For halvparten av oss menn har ikke kjøpt en eneste bok i løpet av året som gikk. Jeg hørte undersøkelsen ble bekreftet på radioen av lokale bokhandlere. Aller verst er de unge, voksne menn – de kjøper nesten ikke bøker i det hele tatt.
Jeg kjøpte heller ikke bøker den tida jeg gikk fra studier til yrkesliv.
Sjøl om mine lærere vil hevde det motsatte, hadde det blitt nok lesing for en stund. Men etter hvert kom leselysten tilbake – og nå tror jeg faktisk også jeg skulle klart meg bra gjennom et intervju med han som lager “På nattbordet”.
En gang ble jeg også oppringt av Dagens Næringsliv. Jeg hadde nettopp tiltrådt en stilling som kunne være spalten verdig. Mannen i andre enden av telelinja sa at “jeg hører du har fått ny jobb.”. Korttidsminnet sveipet raskt innom Jan Kjærstad, Gunnar Staalesen og et par til før stemmen i øret brutalt ødela alle illusjoner: “.og da skal du vel ha et abonnement på Dagens Næringsliv?”.
Jeg kommer vel aldri i Dagens Næringslivs litteraturspalte. Jeg fikk heller aldri fortalt i Dagbladets spal
ter hva jeg forbandt med ordet sanselig – eller hvilket livsmotto jeg har. Ei heller hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven. Men dere kan godt få vite hva jeg ville ha svart hvis Dagens Næringsliv ringte i dag. På nattbordet ligger den amerikanske rockedokumentaren “On the Road with Bob Dylan” – skrevet av Rolling Stone-journalisten Larry “Ratso” Sloman. Boka handler om Dylans legendariske Rolling Thunder-turné i 1975, sammen med et kobbel av stjerneartister.
Jeg har aldri sett noen av næringslivstoppene snakke om den boka. Når jeg er ferdig med “Ratso” og Dylan, skal jeg gå løs på grufulle drap og gysende krim i rask rekkefølge: de nyeste bøkene til Jo Nesbø, Gunnar Staalesen og Henning Mankell. Ikke så veldig oppfinnsomt – men herlige forfattere å lese når man vil ha påskekrim hele året.
Uansett hva jeg måtte lese – det imponerer ikke min sønn på fem år. Han synes det er spennende å bli lest for, og jeg har de siste åra hatt min tørn med Albert Åberg, Kaptein Sabeltann og dinosaurbøker. Men da jeg i tilnærmet stille stunder leste meg gjennom hele “Halvbroren”, kom det fra femåringen:
“Du har bare pustebøker du, pappa”.
“Pustebøker??”
“Ja, jeg hører ikke at du leser. Du bare puster.”
(Tidligere publisert i Romsdals Budstikke)
Denne karen på bildet ble tatt i går for slåssing i går. Han er 30 år.
resse, hva de er dømt for, alderen på offeret osv.
