Aprilspøk – en reprise

I anledning dagen tar jeg en reprise på et skråblikk jeg skrev i 2003:

Så var det over for denne gang. Den årlige mare med aprilspøker har ridd over landet, og noen av oss har vår fulle hyre med å sortere ut hva som var sant og hva som ikke var sant.

I Romsdals Budstikke dristet vi oss til å spøke med noe så uhyrlig og tabubelagt som eiendomsskatt. Veldig mange lot seg lure og ringte vårt nyopprettede telefonnummer. Fortsatt er det noen der ute som ikke har fått med seg hva som var spøken i Romsdals Budstikke. Aura Avis skriver for eksempel at Romsdals Budstikke hadde aprilspøk om at chartertrafikk kunne gi liv til den gamle flystripa på Gossen. Men det var altså sant.

Vi skal slett ikke være kjepphøye, vi heller. Vi bragte videre nyheten om at Ari Behn skulle åpne Festspillene i Bergen – som altså var spøken i Bergens Tidende.

Aprilspøken oppstod visstnok for 400 år siden. Da man bestemte seg for å la året starte 1.januar, var det noen som mente 1.april var en bedre dag. Disse kranglefantene ble kalt April fools - og ga startskuddet til mange utrolige historier. Siden har barn over hele kloden narret foreldre til å snu seg etter rosa elefanter og å tro at det sitter en edderkopp på skulderen vår.

Vi voksne har lært oss noen mer avanserte lurerier, mens de offisielle spøkene har vært forbeholdt mediene. Den mest klassiske aprilspøken lokalt hadde Romsdals Budstikke i 1965. Det var snakk om en luftputebåt som skulle testes for romsdalsforhold, og den som møtte opp ved Reknesmoloen 1.april kl.18, kunne få se båten sveve over moloen. Det var svart av folk på plass på det tidspunktet “Sveveren” skulle komme, og blant dem som gikk slukkøret hjem, var også noen av avisas egne journalister som ikke hadde fått med seg at den velformulerte artikkelen var for god til å være sann.

Romsdal Folkeblad tok utgangspunkt i at det hadde vært brann i manufakturforretningen Aandahls i Molde. Avisa skrev at det skulle være billigsalg av klær i byens rådhus fram til klokka 11. Tidspunktet ble satt tidlig slik at ikke folk fra bygdene skulle ta byturen bare for å oppdage at de var blitt lurt. Men jungeltelegrafen gikk fort denne dagen, og det endte med at redaktøren gikk med på å betale reiseutgifter for folk som hadde reist fra Bud for å kjøpe billige klær.

I mediene er det hvert år en debatt om vi skal holde fast på tradisjonen med aprilspøker. Noen mener det undergraver seriøsiteten og troverdigheten i mediene – andre legger vekt på at leserne våre forventer at avisa inneholder en spøk denne dagen.

Vi får i alle fall inn mange fantasirike forslag fra leserne om hva vi kan bruke som aprilspøk. Et slikt forslag var også spøken vi brukte i 2000 – med et manipulert bilde av en ekstra Hatleliblokk. Denne spøken er brukt som eksempel i den rykende ferske fagboka “Presseetisk front”. Her tar man blant annet for seg problemet med juksebilder i aprilspøker. Gjennom elektronisk bildemanipulering har det blitt lettere å “lage” bilder som understøtter aprilspøken. Det verste bildeeksempelet finner vi fra 1995 da Adresseavisen viste bilde av en bil som tilsynelatende ble delt i to av politiets nye laserpistol.

Hvis en historie er for utrolig til å være sann _ så er den ofte det. I alle fall 1. april.

Ei lita jente jeg hørte om denne uka, spurte mamma om hva en aprilspøk var. Moren fortalte at hun skulle si noe som ikke var sant – og så vente litt før hun sa “aprilsnarr!”. Jenta tenkte seg litt om før hun gikk til onkelen som bodde i nabohuset. Hun ringte på døra, og da onkelen åpnet, erklærte hun høytidelig: “Jeg liker ikke is, og jeg liker ikke brus!”.

Jeg kjenner ikke avslutningen på historien, men jeg regner med at hun fikk begge deler.

Oppdatering 2009: Yngstemann på 7 år lurte mora skikkelig 31. mars før han gledesstrålende kunne rope “Aprilsnarr!”. “Men det er ikke april før i morra!”, innvendte mora før en stolt luring parerte: “Men i må no øve!”