Mens vi venter på Cohen

I fjor høst var jeg først i Berlin og reiste deretter til Manhattan. Litt omvendt i forhold til Leonard Cohens vakre “First We Take Manhattan” (then we take Berlin).  Følte meg likevel litt som en Cohen…

I dag kom meldingen på Cohens nettside at han har tenkt seg til Molde under Moldejazz. Jan Ole i Moldejazz vil ikke bekrefte noe ennå, men jeg håper inderlig at opplysningene stemmer.

Vi er ganske bortskjemte med gode artister i uke 29 i Molde. Jeg fryser fortsatt på ryggen av å kunne si at min egen by har hatt besøk av Bob Dylan, Van Morrison, Miles Davis, Eric Clapton, Youssou N’Dour, Paul Simon, Joe Cocker, Gary Moore, Sting, Jeff Healey, BB King, Stevie Wonder. Little Feat, Ray Charles, Lauryn Hill, Erykah Badu, Patti Smith, Mary J. Blige,

Her kan du for øvrig gjette når de forskjellige artistene har vært i Molde…

6. februar 1985 er eneste gangen jeg har hørt Leonard Cohen live. Det skjedde på Sentrum Scene i Oslo, og det jeg husker fra den konserten er:

• Han sang min favoritt “Bird on a Wire” to ganger!
• Jeg oppdaget at jeg var skikkelig nærsynt – for i det rød-duse lyset der fremme, så jeg knapt Leonard Cohen. Bestilte synstest neste dag.
• Jeg satt ved siden av Hege Duckert som dekket konserten for Dagbladet – og det syntes 25 år gamle Brunvoll var ganske stas. Hege, som jeg seinere fikk som kollega i Dagbla’, var nemlig popkjendis på TV – hun intervjuet alle de store stjernene.
• VGs Kurt Bakkemoen slo til med den fantastiske tittelen “Trampeklapp for Cohen”…

Den gang var Cohen 50 år. Hvis han nå kommer til Molde i sommer, blir det som 74-åring. Jeg er hellig overbevist at min gamle helt er som god vin. Og jeg gleder meg som en unge til å nyte ham på idylliske Romsdalsmuseet i juli.

Ikke nok å kunne høyden på fjella, Drillo

Norge har vært på fotballtur til Sør-Afrika, og Drillo har nok en gang vist at han ikke er den beste ambassadøren å sende utenfor grensene. I et intervju med Rbnett mener Kjetil Siem at “Norge kunne vist større glød og engasjement i forhold til den store ære landslaget ble tildelt ved å bli invitert til å spille den offisielle åpningskampen på det første VM-stadionet som er åpnet.”

Kjetil Siem er en fin fyr som nødig vil kritisere hjemlandet, og jeg antar at han er mye mer forbanna enn han gir inntrykk av. Sjøl har jeg fulgt saken i media, og jeg blir beklemt når Drillo har offet og stønnet over at han må dra det middelmådige laget med Vålerenga-reserver og folk jeg knapt har sett trynet på til VM-arrangøren for å åpne et av stadionanleggene sine. Det burde være en ære. Sør-Afrika stiller med prominente gjester og stor pokal – Drillo syter over lang flyreise, dukker opp med laget dagen før kampen og stiller til slutt med 14-15 spillere som er like umotiverte som han sjøl. Til vertskapet klager han på at det er løpebane rundt gressmatta, og når premieutdelingen skjer, er Drillo allerede gått i garderoben.

Jo Nesbø er en klok mann som kan dette med å besøke andre land. Og i sangen “Reisetips” synger han blant annet: “Tenk hva du vil, men gi den innfødte rett”. Jeg vet at Drillo ikke er den som hører mest på musikk. Men jeg foreslår at han setter av 3 minutter og 56 sekunder og hører den sangen.

Det kan være mer nyttig enn å pugge høyden på fjellene og dybden på innsjøene.

Men slukket jeg lyset?

Jeg er litt småallergisk mot de mange Facebook-gruppene som har som mål å skaffe flest mulig medlemmer på kortest mulig tid. Det kan ha vært derfor jeg hadde litt pigger ute mot Earth Hour også. Min første tanke var at dette var en fiks ide som noen velmenende ungdommer hadde funnet på – for hva skal det vel hjelpe at jeg skrur av noen 40 watts lyspærer en time? Og burde ikke alle lys i offentlige bygg uansett være av på en lørdagskveld? Og mørklagte gater i snøbygene?

Jeg glemte i alle fall hele greia på lørdagskvelden. Det burde jeg ikke ha gjort. Jeg er litt beklemt over min typisk arrogante holdning. For jeg tror faktisk Earth Hour virker. Vanlige folk har ikke så mye de skulle ha sagt når verdens rikeste nasjoner setter seg rundt bordene og diskuterer klimakvoter og gassutslipp. Vanlige folk tenker på så mye når de skal velge sine politikere – miljøpolitikken er bare en av mange ting som opptar folk.

Men denne ene timen i året kan vi faktisk minne politikerne og hverandre om at vi har en jobb å gjøre. Så neste år blir jeg med, jeg også. Det er litt kult når en milliard mennesker roper i kor ved hjelp av lysbryteren.

Hei!

Velkommen til min blogg!

Her blir det mer innhold etter hvert. Driver fortsatt og orienterer med rundt i mulighetene. Virker lovende!

Øyvind Brunvoll